PENSJONISTER

Hva sier folketrygdloven?
For å få rett til pensjon fra folketrygden må du som hovedregel være medlem av folketrygden med rett til ytelser etter folketrygdlovens pensjonskapitler. Det er du som bosatt i Norge. Dette kravet er ikke absolutt, og folketrygdloven inneholder selv følgende unntaks-bestemmelser:

Har du minst 20 års faktisk botid i Norge mellom fylte 16 år og fram til utflyttingen, begrenset til det år du fyller 66, får du med deg pensjonen til utlandet. For pensjon til gjenlevende ektefelle likestilles avdødes og gjenlevendes botid.
Har du rett til tilleggspensjon, får du med deg denne samt en grunnpensjon fastsatt etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen ytes etter.

Trygdeavtaler med andre land
I tillegg til EØS-avtalen har Norge også egne trygdeavtaler med en rekke land utenfor EØS. Blant avtalelandene er USA, Canada, Québec, Chile, Sveits, Tyrkia, Kroatia og Slovenia.
Disse avtalene innebærer at du kan få med deg pensjonen i flere tilfeller enn det som følger av folketrygdloven. Flytter du til et land Norge har avtale med har du større mulighet til å få med deg din pensjon enn det du har etter folketrygdloven.

Praktisk informasjon
Når du flytter til utlandet må du merke deg følgende:
Du må melde fra til trygdekontoret i bostedskommunen som utbetaler pensjonen.
Du må melde fra til folkeregisteret om flyttingen.
Du kan søke om skattefritak ved likningskontoret i kommunen du bor i.

Hvis du flytter til utlandet, mister du medlemskapet i folketrygden. Det betyr at du mister retten til trygd og stønader fra Norge og må betale full pris hvis du skulle havne på sykehus under opphold i Norge.

Reglene ved flytting til utlandet og lengre utenlandsopphold er kompliserte. Advokater anbefaler en grundig sjekk av regler og rettigheter før du flytter eller drar på et lengre utenlandsopphold. Folketrygdkontoret for utenlandssaker (FFU) i Oslo kan gi råd og veiledning til den som planlegger langvarige utenlandsopphold.

To viktige grenser

Hovedregelen er at du regnes som flyttet fra Norge hvis du oppholder deg i utlandet i 12 måneder eller mer. Du regnes imidlertid også som utflyttet nordmann hvis du er i utlandet mer enn seks måneder i året i to eller flere år på rad. Dette er en problemstilling som er aktuell for en del pensjonister som velger å bo i varmere strøk i vinterhalvåret. Begge disse reglene gjelder selv om du har bolig i Norge, opprettholder statsborgerskapet og betaler skatt til fedrelandet.

Hvis du oppholder deg i utlandet i under 12 måneder, og blir i Norge i minst 12 måneder etter dette, regnes det som et midlertidig utenlandsopphold. Ved et midlertidig opphold i utlandet beholder du som en hovedregel medlemskapet i folketrygden og alle trygderettigheter, blant annet retten til barnetrygd, fødselspenger og adopsjonspenger.

Unntakene er hvis du arbeider i utlandet for en utenlandsk arbeidsgiver eller tar hyre på et skip registrert i utlandet. Da mister du medlemskapet i folketrygden også ved utenlandsopphold som varer kortere enn 12 måneder, med mindre arbeidsgiveren betaler arbeidsgiveravgift til Norge.

Reglene tar høyde for uforutsette hendelser. Det betyr at du beholder medlemskapet i folketrygden hvis et utenlandsopphold blir forlenget på grunn av for eksempel sykdom eller skade.

Når du har bodd i utlandet, må du bo i Norge i tre år sammenhengende for å opparbeide deg ordinære rettigheter fra folketrygden.

Hvis du flytter til utlandet, kan du søke om frivillig medlemskap i folketrygden. Frivillig medlemskap krever at du betaler. Hvis du får innvilget medlemskap, kan du selv velge hvilke ytelser du betaler for. Helsedelen av folketrygden koster ni prosent av brutto lønn. Hvis du også vil beholde retten til sykepenger, må du betale 14 prosent av brutto lønn. Skal du også inkludere pensjonsrettigheter, må du betale 20 prosent av brutto lønn.

Mange trygdeavtaler

Norge har inngått trygdeavtaler med en rekke land. Den viktigste er EØS-avtalen fra 1994. Avtalen inneholder bestemmelser om både pensjons- og stønadsrettigheter. Hensikten med disse bestemmelsene er at statsborgere i EØS-land ikke skal tape pensjons- og trygderettigheter ved å flytte fra et EØS-land til et annet.

EØS-avtalens hovedregel for medlemskap i trygdeordning er at arbeidstakere skal være medlem i trygdeordningen i det landet der de arbeider. Reglene sier i utgangspunktet at du kan beholde medlemskapet i din hjemlige trygdeordning i ett år, og unntaksvis forlenge medlemskapet i ett år ekstra.

I praksis er reglene mindre strenge, og det er inngått en rekke spesialavtaler mellom ulike EØS-land. Et eksempel på hvordan reglene praktiseres er at arbeidstakere som flytter fra et EØS-land til et annet, som regel kan forbli medlemmer i hjemlandets trygdeordning i inntil fem år.

Retten til alderspensjon

Hvis du flytter til utlandet, stanser du i utgangspunktet opptjeningen av alderspensjon fra folketrygden. Hvis du vil fortsette opptjeningen av pensjon, må du søke frivillig medlemskap, og betale 20 prosent av brutto inntekt.

Nordmenn som bor og arbeider i utlandet, kan opparbeide seg rett til pensjon i landet der de bor. Trygdemyndighetene i hvert enkelt land vil kunne svare på spørsmål om hvilke rettigheter du opparbeider, og hva du eventuelt må gjøre for å sikre rettighetene dine. Hvis du bor og arbeider i et EU- eller EØS-land, vil du i de aller fleste tilfeller opparbeide deg rett til pensjon fra dette landet.

Pensjonister som flytter til utlandet, beholder i utgangspunktet retten til norsk alderspensjon fra folketrygden. Pensjonen kan eksporteres helt fritt hvis du flytter til et EU/EØS-land eller et annet land Norge har inngått trygdeavtale med. Flytter du til et land Norge ikke har trygdeavtale med, kan du som en hovedregel ta med deg pensjonen din hvis du har bodd i Norge i mer enn 20 år etter at du fylte 16 år. Disse reglene gjelder både for dem som har full opptjeningstid i folketrygden og for dem som for eksempel har jobbet deler av karrieren i utlandet og dermed ikke har opparbeidet seg maksimal alderspensjon fra folketrygden.

Pensjonister som har bodd i utlandet og flytter hjem til Norge, har samme rett til sykehjemsplass som bofaste nordmenn. De taper imidlertid rettighetene til stønader, for eksempel hjelpestønad og grunnstønad.

Uførepensjon og uførestønad

Reglene for å få uførepensjon er noe strengere enn reglene for alderspensjon. Hovedregelen er at du fortsatt må være medlem i folketrygden for å få uførepensjon, det vil si at du enten må bo i Norge eller være frivillig, betalende medlem. Det er tre viktige unntak fra denne hovedregelen:

Kravet om medlemskap gjelder ikke hvis du flytter til et EU/EØS-land. EØS-avtalen gir deg rett til de samme ytelsene uavhengig av hvilket EU/EØS-land du bor i.

Hvis du har minimum 20 års botid i Norge, får du uførepensjon selv om du ikke er medlem av folketrygden, noe som i praksis betyr at du kan ta med deg uførepensjonen ved flytting til utlandet.

Personer med under 20 års botid har rett til tilleggspensjon og en grunnpensjon som beregnes på grunnlag av hvor mange år de har opptjent tilleggspensjon. Du kan dermed ta med deg deler av trygderettighetene til utlandet selv når du har under 20 års botid og flytter til et land utenfor EU/EØS-området.

For personer som ikke mottar uførepensjon, men får tidsbegrenset uførestønad, gjelder det ingen unntak fra hovedregelen om at du må være medlem i folketrygden for å beholde trygdeutbetalingene.

Advokatenes sjekkliste

Advokatenes sjekkliste for nordmenn som vurderer å flytte til utlandet, inneholder følgende hovedspørsmål:

Hvilke ytelser dekkes av det offentlige trygdesystemet i det landet du flytter til?
Hvilke regler gjelder for å få disse ytelsene?
Hva må du gjøre for å sikre deg disse ytelsene?
Hvilke ytelser må du selv betale for?
Hvilke ytelser er det vanlig at din arbeidsgiver betaler for?
Hvilke forsikringsordninger er vanlige i det landet du flytter til, og hva dekker disse ordningene?
Vil det lønne seg for deg å søke frivillig medlemskap i Folketrygden?
Har du husket å melde fra til trygdemyndigheter og skattemyndigheter?

I tillegg råder advokatene deg til å kontakte Folketrygdkontoret for utenlandssaker i Oslo (FFU) og be om skjema E101 for eventuelt å søke om å beholde ordinært medlemskap. FFU har også informasjon om reglene i det enkelte land.